Hverdagsliv

Stort sett har vi holdt oss rundt hjemmet, men i går ga vi menneskene våre en liten overraskelse. John og Marianne er vant til at vi kan slippes ut uten bånd, for å tisse. Men når begge er ute samtidig, glemmer vi oss.Vi har  ikke lest boken der det står vi ikke går fra menneskene våre! Vi fant en veldig spennende lukt, og løp om kapp for å komme først. Vi hadde visst koblet ut alt, og hørte ikke at Marianne og John ropte etter oss, men heldigvis nådde Marianne oss igjen, og fikk tak i oss. Tror ikke de gjør dette flere ganger.

Men vi er jo langt fra bare rampete. Her om dagen satt John i godstolen sin, og løftet Chester opp på fanget. Da kom selvsagt Chief, som er VELDIG klar over at John er hans, og ville opp, han og. Det fikk han, selvsagt, og klatret opp på skuldrene. Det krøllet han seg rundt halsen til John, og sovnet. Dette var både uventet og kjekt, men ikke særlig behagelig for noen. Så John dro meg ned på fanget, og der sovnet jeg, ved siden av Chester.

Ellers er menneskene våre glade for at vi løper rundt og leker med hverandre, for så mye energi som vi skal bli kvitt hadde de visst ikke klart alene, men vi får masse kos og klem av menneskene våre, så vi må jo ha gjort NOE rett. De tror ellers at vi hadde vært husrein hvis de kunne ha konsentrert seg om en av oss. Nå er det sånn at vi bæres ut først en, og da er det SÅ koselig å tisse og skite inne mens den førtse er ute, helst så raskt at menneskene ikke får tid til å hente meg. Og når de kommer inn, så ser jeg på dem med STORE, uskyldige dådyrøyne, da smelterde og klapper  meg.

Flere nyheter og rampesteker følger senere, og kanskje bilder.