På søndag var John og Chief på tur hjemme på Sandsli, på et sted vi bare hadde vært en gang før. På den ene siden av veien er der en skog og fortau, mens på andre siden er der et lite fjell tett innpå veien. Først passerte en svær Harley motorsykkel sakte og pent, så selv om Chief ble litt skremt av brummingen, gikk det likevel greit. Like bak kom enda en Harley, og denne ruste motoren kraftig akkurat da den passerte oss. Chief gikk helt bananas, han lå seg ned så flatt som han bare kunne, og med potene rett ut fra kroppen. Jeg har aldri før vært så rask med å løfte ham opp som da, og trøstet så godt jeg kunne!! Etterpå tenkte jeg at egentlig burde Chief har vært svært så fornøyd med motorbrølet fra en Harley, siden hans far heter Harley, ikke sant??







Så blir det spennende å se hvordan de takler besøk av de to døve kattene til sommeren.
For ikke å snakke om enda en vilter valp – dobbelt så stor.
Har sagt det før, og sier det igjen; vi må få oss en gård!